Complicated melody

Det var et scenario som like gjerne kunne vært klippet direkte ut i fra Bridget Jones sitt liv.
Jeg var invitert på parmiddag. Eller, det vil si, jeg var invitert på middag, og så viste det seg at ALLE andre som satt rundt bordet enten var par, eller hadde fast følge (som det så fint heter).
Parmiddag, altså.

Jeg satt intetanende og pirket i salaten da verten plutselig satte øynene sine i meg og brølte:

- Hvorfor har ikke du kjæreste egentlig!?

Og alle andre vendte samtykkende sin hele og fulle oppmerksomhet mot meg.

- Ja, hvorfor har ikke DU kjæreste?

Dette var tydeligvis et problem flere hadde lurt på, og som alle ville komme til bunns i. ASAP.

Jeg kunne lett ha kastet opp en GIGAhårball full av følelser, som for eksempel; - Det er jo ingen som vil ha meg! - Jeg kommer aldri til å få meg kjæreste! - Jeg har så inni rævva forpliktelsesangst! - Jeg er lesbisk! Eller: - Jeg har en tendens til å bli plukket usannsynlig mye på nesa av gutter, og det vil jeg ikke bli lenger, så derfor stoler jeg ikke på noen av dem! Du vet, det vanlige.

Men i og med at situasjonen minnet så komisk om en scene fra BJ valgte jeg å følge opp situasjonen med å sitere BJ personlig:

- Nei, det hjelper vel ikke at under klærne mine er hele kroppen min dekket av fiskeskjell.





Ingen tok den.