Jeg surrer rundt på nettet, i enda en diger eksamenslesingsdigresjon. Jeg ser dette og plutselig er det helt greit at jeg nok en gang befinner meg midt inne i en slik tidskrevende "pause". Nok en gang har jeg funnet meg selv i en tegneserie. Jeg smiler varmt til meg selv (i PC-skjermen). Og ser meg rundt på lesesalen for å se om det er noen som har fått med seg at jeg har smilt varmt til meg selv (for det er ingenting som er bedre en å ha lykkelige hemmeligheter som er veldig tydelige på lesesalen), og smiler litt mer, bare for å understreke andres kjedsomhet. Så fortsetter jeg å lese igjen. Jeg rekker faktisk å lese to kapitler før jeg eksamensdigresjonerer igjen og tenker; - Tenk at livet kan være så komplisert, men samtidig så lett, at man kan kjenne seg selv igjen i en tegneserie!