Det er ikke feil å av og til tenke at grunnen til at man liksom ikke får det til å funke med en mann, eller det vil si, responderer godt nok på relevante forespørsler, er fordi man trives så forbaska godt i sitt eget selskap, har moleskinen full av avtaler med hjertevenner som varer for alltid og en hel del te å drikke mens man hører på radio. I tillegg til dette må man jo også bruke tida på jobb, skole, mat, trening, dusjing og ikke minst soving.

Og da blir det ikke tid. Rett og slett.

Hvis jeg skulle ha gått i meg selv noe dypere ville jeg vel også kanskje nevnt at det er en ulempe at jeg for hver dag som går ligner mer og mer på fru Pigalopp.