Welcome to toastmistressland.

Såh... la meg bare få sitere en venn:

...jeg vil ikke ha en stereotyp toastmaster, en rund onkel med briller og en million vittigheter - jeg vil ha deg, min eldste og beste venninne i all hennes prakt...

Det jeg lurer på nå er om han virkelig vet hva han har gjort?
Nei, det gjør han nok ikke. Men jeg har ihvertfall forberedt ham på at jeg kommer til å lese kjærlighetsdikt.

Det er nå jeg er glad jeg ikke er i USA. Jeg forestiller meg liksom at jeg lett hadde blitt brudepike der borte. Og da jeg allerede har vært forlover (i USA sikkert brudepike) og nå skal være toastmistress (i USA sikkert brudepike) så hadde jeg bare hatt en gang igjen før det hadde betydd total ulykke og ikke tillitserklæring - jeg mener, three times a bridesmate never a bride...

Men, nå er jeg ikke brudepike, og vi er ikke i USA.
Det finnes altså enda håp.