Grønn te og sjøfugler med store nebb.

En veldig hyggelig gutt har spandert te på meg på Blindern i dag. Han er av typen som selv foretrekker en dobbel cortado med melk, og som drikker denne type kaffe, helt til han begynner å svette i øyebryna. Da har han funnet ut at han har fått nok. Han har full forståelse for at jeg foretrekker grønn te. Og, han synes det er fint lite kjipt at jeg lever i et SMULEHELVETE. Akkurat det er jo ikke veldig heldig når man har CØLIAKI. Så han tenkte, at vi kanskje en dag, kunne vaske over kjøkkenet mitt. Jeg sa, at det kunne vi, men at det jeg egentlig ønsket meg var en SMULESTØVSUGER.

Ellers så er det høst. Jeg går mye sulten, og skal hjem til helga for å spise. Litt som bjørnen, som må spise seg opp før den går i hi. Eller litt som en slags sjøfugl, som jeg ikke kommer på hva heter, som lagrer mat til harde tider i bunnen av det store nebbet sitt.