Postkortet fra Danmark

Jeg fikk et postkort med det danske kronprinsparet på. Sendt til noen kameraters leiliget. Det stod navnet mitt på toppen. Og så c/o. Kult! Følte nesten at jeg bodde i deres kollektiv og ikke i mitt eget. Følte nesten at jeg var en sånn kul jente som orket å bo sammen med fem slabbedasker, som alltid har noe muggent i kjøleskapet, men som likevel gjør at jeg får kvaliteter, guttekvaliteter, som andre jenter bare kan drømme om. Oh well.

Jeg skal gjengi det som sto på kortet ordrett:

"Hei (navnet mitt)!

Liker du kortet?

Det er deilig å ikke være

i Oslo, bare slappe av og bare meg

selv å tenke på. Jeg trengte dette.

Håper du forstår.

Hilsen (navnet hans)"

Nei, det var ikke en som har reist fra meg. Og nei, det er ikke ulykkelig. Det er sånne spøker man kan dra når man er gode venner. Det er koselig. Her om dagen for eksempel, spurte han om jeg ville gifte meg med ham, jeg sa ja, og så lo vi godt begge to. Alle andre synes vi er teite. Men det får så være.