Utrag fra et annet liv. Lat som om jeg er Lucas Scott.

I høst fikk jeg en ny venninne. Hun er skikkelig flott. Går sine egne veier. Inspirerer meg. Kommer til å bli beskrevet i en potensiell bestselger. Virkelig. Men hun vil så gjerne at det skal være ekte kjærlighet. Jeg er ikke sikker.

- Vi må ta en runde på oss igjen.

Igjen. Og igjen. Og kommer vi noengang noen vei?

- Kan vi ikke bare kline?
- Nei... Det er ikke rasjonelt.
- Rasjonelt?
- Sånn er det å bli voksen.
- Jasså? Ja, du får ringe da.

Bildøren smeller. Det er kaldt. Det vinkes.

Så vi skal si: "I release you", og jeg skal åpne foldede hender og blåse bort noe usynlig fra håndflatene og det skal bli bra for du skal gjøre det samme. Og så kan vi gå videre i livene. Hjertene er helbredet. Det er ingen fotavtrykk i dem lenger.

Ok. Så. I´ll call you tomorrow then. Ditt skrell.