Det varme pedagoghjertet brenner igjen.

1. Det er leketime.
De som er med: jeg (22) + gutt (9), utviklingshemmet
Leksak: Duplo

Vi leker at vi lager en sommerhage - med trær og blomster - og to mennesker - det er oss to.
Plutselig blir det høst (gutten river dramatisk blomstene opp av jorda, og drar trekronene av trærne, før han lar dem dale sakte og elegant ned mot bakken). Og så kom jaggu meg vinteren! (Et stort grønt plastikklokk legges over hele duplo-krasjonen). Snøen dekker hele verdenen vår. Men så kommer deilige våren (lokket fjernes) sola skinner, og blomstene begynner og gro - hestehov, snøklokker og hvitveis (og vi må ikke glemme tulipaner!) (nei, guri, vi må ikke glemme tulipanene, og heller ikke påskeliljene, de som er så fine og gule) (nettopp, påskeliljene også) og på trærne, hva er det som skjer med trærne (det er ikke bladene som settes på stammene igjen, det er noen andre klosser, og hva er de) (gåsunger) (ja, man ser det nå, fine, myke gåsunger) (som sier pow!) (hva?) (pow, pow, pow!) (hvorfor lager de sånn lyd?) (fordi de eksploderer!og så vokser det blader ut!)

- Ja, så moralen i denne lille epistelen er at gåsunger eksploderer før bladene vokser ut på trærne. Pow!

2. Leketimen er over. Gutt (9), utviklingshemmet, sitter på gulvet med beina i kors og vil ikke rydde.

- Jeg kunne ønske at leketimen med deg varte en gasillion år.

I REST MY CASE. JEG ELSKER JOBBEN MIN. SIER JEG NOEN GANG NOE ANNET SÅ SKYT MEG, ELLER MINN MEG PÅ DETTE.