å skrive oppgave om min døve arv (for ja, jeg har en!) er så utrolig spennende. jeg vet ikke hva dere ser når dere ser dette bildet, men det er altså fra venstre pappas onkel nils, min oldefar nils tobias, min oldemor ingeborg, min bestemor eva og min bestefar johan. alle kunne norsk tegnspråk, og alle unntatt den siste hadde norsk tegnspråk som sitt førstespråk. og du spør meg hvorfor jeg vifter mye med armene når jeg snakker?
og som du ser på bildet så tegnet oldemor mens bildet ble tatt. jeg klarer ikke se hva hun sier, men det er et av hennes tegn fanget for alltid. jeg er så heldig.
det er på slike dager at jeg virkelig, virkelig vil tro på himmelen - og ikke minst at alle mennesker kommer til den, så de kunne sett, at til tross for deres misforståtte status og deres harde liv, så er det noen som er så stolt av å være i deres familie at de ikke vet hvor de skal gjøre av seg når de begynner å snakke om det, og at det er noen som elsker dem, enda, selv om de døde for over femti år siden. det er fint det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar