Den eneste tingen jeg husker å flytte over fra veske til veske er en liten skrivebok jeg fikk søndag 28.04.2008 (!) - på utsiden er det bildet av en lampe, og hodet til thomas dybdahl og inni står det: på dagene hun trenger (ham) det mest. for eksempel i dag.
I går skulle jeg løpe innom Mias mat bare for å kjøpe en boks mais og en tomat til vegetacoen min. Det viste seg at jeg ikke hadde dekning på kortet (dvs. ca -101 kr på kortet), mannen bak disken husjet meg avgårde og presset varene ned i favnen min mens han brølte til forfjamsede meg: det gjør ingenting!!! do betaler imorra!!! do betaler imorra!!!
I dag på jobb har vi vært på svømming med ungene. En av dem, som er svært bevegelseshemmet fant ut at han kan danse (!) (snurre rundt og rundt) alene (!) i vannet (!). Han smilte og jeg smilte og han sang og jeg sang, og nå tror jeg vi sitter hjemme i hver vår stue og har kjempevondt i smilemusklene begge to.
Er det rart jeg trives i livet?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
e tror e snakker for alle når e sier at Eva får oss alle til å smile :)
haha! vel, den største gleden en kan ha er å gjøre andre glad vettu!
spørs om du hadde smilt like mye etter at jeg hadde sunget: se her danser dag, se her danser dag, la la la la la la, la la la lala la i en god halvtime ;)
Legg inn en kommentar