det er visst farsdag i dag, jeg har vært inne på postsecret (http://www.postsecret.blogspot.com/) og sett på alle farsdagshemmelighetene - og jeg tenker at det er fælt at det ikke er sånn at alle har en pappa som meg. vi har alltid vært bestevenner vi. han har alltid vært der for meg. jeg sov på armen hans når livet ble tøft helt til jeg flyttet ut - dvs 18-19 år. og det hender jo at jeg fortsatt kommer hjem og setter meg ved kjøkkenbordet og åpner sinnets lensepumper, og da trøster han og forsikrer han meg om at jeg ikke er gal, og at noe av det beste med meg er at jeg føler. han sier de rette tingene når det virkelig gjelder. han synger gamle drikkeviser og er ikke redd for å vise følelsene sine. jeg kan fortsette for alltid. skrive og skrive om min fantastiske pappa som ikke tror på gud, men på meg. om pappa som ikke kan lese bøker med for røfft språk, eller pappa som blir forbannet men det viktigste, er at han elsker meg og storesøster over alt på jord. han har bilde av oss i lommeboka og viser det frem. for et år siden da jeg hadde tatt et nytt passbilde ville han ha det også, for det andre var så slitt. og det var det. pappa ringer og sier at han bare ringer for å høre stemmen min.
pappa er egentlig en sånn mann med prinsipper. du vet, han liker ikke farsdag fordi den er opprettet av handelsstanden for at de skal tjene mer penger. kapitalistene!
men det er jo en ypperlig sjanse til å si det jeg sier hele tida og tenker på enda oftere:
pappaen min er verdens beste. han er min beste venn. han er en sjelevenn. den dagen han ikke er her mer kommer jeg til å blir knust, jeg kommer til å fortsette og leve, for ham, men en del av meg kommer alltid til å bli knust.
jeg vet at det er jenter i dag som tenker at de ikke er like heldige, som enten ikke har mulighet til å være sammen med pappaen sin lenger, eller som ikke har et så bra forhold med pappaene sine. det er det som er det beste med pappa, han lar seg deles med også.
