Linn og Frida

Now let us drink the stars It's time to steal away

Jeg hadde tenkt til å vente med denne posten til 28. november. Jeg pleier liksom å sette av følelsene til den dagen. Èn dag i året er det lov å leve i fortida. Å nekte å stå opp. Fortelle hele verden at den suger. Drikke en flaske vin under dyna kanskje, og skrive brev til Gud:
- Det er faen ikke slik livet skal være.

Men i dag skriver jeg den før tida likvel. Får ikke til å la være.

Blue you sit so pretty West of the one Sparkles light with yellow icing

Skjebnen og livets ironi vil ha det til at jeg har blitt bedt med på lesehelg på fjellet med mine kjære studievenninner den 28.november. Jeg skal altså på fjellet for å fnise, fjåse og prate piss, noe som jeg elsker, sånn generelt sett, og innimellom lese til eksamen. Livet går så grusomt videre noen ganger. Alle butikker er åpne, for eksempel. Og de har ikke ett minutts stillhet, noen steder. Selv om det er Linns dødsdag.

These Smiling eyes are just a mirror for

Dessuten, det er ikke slik at de triste jeg-lever-de-andre-er-døde-savne-dagene kommer på dødsdagene. Nei, de intreffer heller plutselig en kald novembermorgen på vei til Blindern, med en annens MP3-spiller på random i ørene.

So much has come before those battles lost and won This life is shining more forever in the sun

Plutselig. Brått. Brutalt. Jeg trenger ikke anstrenge meg det minste for å framprovosere en virkelighet som egentlig er uvirkelig. Se hjelpeløst og overgitt på Linns veskesamling bak døra hennes på rommet, eller høre latteren hennes og le med. Rynke på nesa av Fridas nøkkelostfasinasjon, skakke på hodet og smile av nølende fiolintoner fra naborommet.

Ønsket om hvordan det egentlig burde ha vært er sterkere enn virkeligheten. De logiske ressonementene som alle peker på at skjebnen har tatt feil er så overbevisende.

Road trippin' with my two favorite allies Fully loaded we got snacks and supplies

Frossent gress knuser under nyimprignerte støveletter. Bilene suser forbi i Kirkeveien, og forelseningen begynner om fem minutter. Der venter latter og smil og klapp og klem. Nye venner, nytt liv og alt det som hører til for en heldig overlevende.

Alt jeg ønsker meg

Road trippin' with my two favorite allies

Alt jeg ønsker meg

Road trippin' with my two favorite allies


Årets dedikasjon, Linn og Frida, here you go: RED HOT CHILI PEPPERS - Road Trippin'